FRA PRESSEMELDING:
I en tid hvor gud er død, politikken blir underholdning og familien er en sammensatt konfliktsone - blir vennskapet desto viktigere. Hva ser vi etter i denne andre? Hvilke behov, lengsler og begjær søker vi oppfylt? Leter vi etter vårt eget speilbilde? Eller tvert i mot vårt vrengebilde? Lengter vi etter en lydig skygge eller et forbilde? Omkring oss har det sakrale blitt prosaisk og det prosaiske blitt hellig. Den vennskapelige relasjonen rommer i en slik tid en mulig lengsel etter det symbiotiske - etter å kunne fylle et tomrom sammen med noen. Når denne symbiotiske bevegelsen er feminin åpner den for et spekter av nyanser og problemstillinger knyttet til hvem vi er og hvem vi ønsker å være.
Forestillingen vil undersøke og tematisere spenningen i det dialogiske, og samtidig gå opp noen grenselinjer mellom dans som abstrakt og konkret bevegelse, mellom bevegelse og tekst, mellom dans og teatralitet. På scenen møter man to av norsk scenekunst’ mest særpregede utøverpersonligheter.